Goodbye Kristiansund

Tro det eller ei, - den 12. august, altså om 11 dager, starter jeg den lange reisen til America, og vet du hva? – jeg gleder meg! Jeg kommer selvfølgelig til å savne både venner og kjæreste, ikke minst Kristine som jeg henger med omtrent tjuefire timer i døgnet, men det er verd det! Året i USA vil være lærerikt og inneholde mye positivt.

Jeg har vært så heldig å få sitte på med Heidi Staai og familien nedover til Oslo. Den 13 klokka 05.00 skal jeg være ved ”Meeting point- søylen” i andre etasje på Gardermoen. Der skal det vissnok være en AFS- leder og en gjeng jeg skal reise sammen med til Seattle. At jeg kjenner ingen av dem er verdt å nevne!

Avreise Oslo: 07.50 - Ankomst London: 09.20
Avreise London: 12.55 - Ankomst Seattle: 14.30

Til flyturen har jeg planlagt å kjøpe fullt av lesestoff. Behagelige klær og sko, for ikke å glemme musikk er viktig. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å dra med meg den tuunge pc`n min til USA. Jeg skal nemlig BLOGGE. Har ikke kommet helt i skrive-humøret enda, men jeg lover at skrivingen skal bli bedre med tiden. Såå, friends- det er bare å følge med!

Hvert fall.. Familien jeg skal bo hos virker som en typisk amerikansk familie. Den består av en far (Don, 46), en mor (Dottie, 41), en datter (Lauren, 16) og en sønn (Alex, 12). Don jobber for Benton County Road Department, og hjelper til ute på veiene og håndterer tunge materialer. Dottie jobber for the Department of Environmental Quality, og er specialist i Air Quality. Lauren elsker Water Polo, og Alex er helt into football, Track and Field og computer games. Familien generelt er veldig glade i dyr. De har to hunder- Spencer og Jake, og to katter- Cassie og Cleo. Heldigvis oppholder de seg som regel ute. Familien har et basseng i hagen, ei campingvogn, og ser på nesten hver hjemme- ”football”kamp. Don er nemlig trener for laget til Alex. ”Wohoo, jeg gleder meg”.

Skolen jeg skal gå på heter West Albany High School. Vet ikke så mye om den enda, men jeg har fått den gledelige nyheten om at jeg skal være Senior!

Det kribler som rødbrus i magen- det er jo bare 11 dager igjen. Jeg har allerede sagt hadet til mamma, stefar og lillesøster, og merker at jeg savner dem allerede, faktisk. For å fokusere på andre ting har jeg begynt å småpakke, og jeg irriterer meg om og om igjen over at vi bare får lov til å ha med 23kg i bagasje. Er det ikke det man bruker å få på en vanlig sydentur?!