Lang kjoeretur til Hamar. To timers soevn, 12.00 til 02.00. Troett. Ikke mat, ikke drikke. Kjoerer videre. Klokka 05.00 staar jeg aa hoerer paa ei afs-dame snakke. Spente, nervoese, troette og triste mennsker staar rundt The Meeting Point soeylen- sier hade til familien sin for et helt aar. Det regener ute. Jeg er vaat. Kjenner en klump i magen. Lyden av afs-dama forsvinner litt etter litt. Det blir stille. Jeg fryser. Faar skikkelig hodepine. Alt blir nesten svart, og jeg lener meg mot den lyseblaae kofferten min. Dette klarer jeg ikke mer. Jeg triller kofferten med meg bort til en benk. Boeyer meg framover med hodet mellom bena. Stemmen til asf- dama pluss annet stoey kommer tilbake igjen. Jeg er kokvarm. Syn og hoersel kommer tilbake. Proever paa nytt, og gaar bort til afs-gjengen. Det er noen med stemningen- jeg blir daarlig, nok en gang. Triller med meg kofferten tilbake til den samme benken. Taarene presser paa. Tankene loeper loeps oppe i topplokket.
- What the hell am I doing?
JEG FLYTTER TIL AMERICA.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
aw!<33
aw piami, skulle ønske vi reiste sammen ! Hadde vært lettere(L)
Legg inn en kommentar