Safir Neheieel Mezquitic Escamilla

Gud som jeg digger denne jenta! I løpet av det siste året har hun vært der for meg, gjennom både gode og harde stunder. I begynnelsen var jeg ganske overlegen, og hadde ingen interesse i å bli kjent med henne, men det forandret seg. Det viser seg nå at Safir og jeg er faktisk ganske like; vi tenker ganske så likt, liker mye av det samme, og forstår hverandre ganske godt, på tvers av to/tre forskjellige kulturer og språk. Hun får meg til å le, for å si det slik!

Safir kom til the US uten å kunne et ord engelsk. Det eneste hun kunne si var "Hello" og "I`m hungry/thirsty". Jeg er så stolt av henne. Hun har gjort slik framgang, fine jenta.

Vi henger sammen kjempe ofte, etter skolen, og i helgene. Det gjør meg nervøs å tenke på at vi bare har litt over 1 mnd. igjen sammen. Safir reiser hjem til Mexico den 6 juni, to dager etter Graduation. Offoff! Det verste av alt er at vi mest sansynlig aldri får se hverandre igjen.


I gårkveld dro vi på kiosken for å kjøpe oss Slush, Freeze. Bob, vertsfaren min gav oss to lommelykter!!! Morsomt er ikke det? Safir og jeg fikk stormet ut ytterdøra før latterkrampen brøt ut. Haha! Det var jott søtt av han da, men kanskje litt overprotective? Vi klarte godt å se, det var ikke så mørkt ut liksom.

På veien stoppet vi ved skolen. Go Bulldogs!

Jeg både gruer og gleder meg til å komme hjem! Jeg kommer til å savne homedawgs`ene mine sånn! Spesielt Safir<3